Bakgrunn for prosjektet

En gruppe romani/tatere på ukjent sted i 1901. Foto: Hans H. Lie/Maihaugen. Lisens: CC BY NC 4.0Romanifolk/tatere har røtter i Norge tilbake til 1500-tallet, og er en av fem minoriteter i landet. Likevel er historien deres lite dokumentert og fortalt både lokalt og nasjonalt. Kommunen ved enhet kultur har derfor startet et prosjekt for å samle inn kunnskap om romanifolkets/taternes kulturminner i Ullensaker. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Taternes landsforening og Akershus fylkeskommune.

Prosjektet har bakgrunn i Ullensakers kulturminnevernplan, hvor det er et mål å bevare og dokumentere kulturelt mangfold og kulturminner knyttet til minoriteter. Prosjektet er også et ledd i Riksantikvarens nasjonale målsetting om å bevare minoriteters kulturminner, med romanifolket/taterne som satsningsområde fra 2024.

Bildetekst: En gruppe romani/tatere på ukjent sted i 1901. Foto: Hans H. Lie/Maihaugen. Lisens: CC BY NC 4.0

Et reisende folk

VispDen reisende livsformen var viktig for romanifolkets/taternes økonomi og identitet. De livnærte seg ved å selge varer og håndverkstjenester. Tradisjonelt reiste de rundt med hest og vogn, og i nyere tid med bil. Ofte fulgte de faste ruter og la seg der de visste at de ble tatt vennlig imot. Liggeplassene var gjerne steder som lå litt vekk fra den øvrige befolkningen, med tilgang på vann og store «sirkusgraner» som ly mot vær og vind. De benyttet seg også av skysstasjoner og etter hvert campingplasser. Sang, musikk, historiefortellinger og kunsthåndverk er viktige trekk ved romanifolkets/taternes kultur.

Fra slutten av 1800-tallet og gjennom store deler av 1900-tallet, satte myndighetene inn drastiske assimileringstiltak for å få slutt på den reisende livsformen. Det ble etablert arbeidsleire hvor gruppen skulle fornorskes og lære å bli bofaste. Barn ble tatt fra foreldrene og plassert på barnehjem eller i fosterhjem.

Bildetekst: Stålvisper er et typisk eksempel på produkter taterne laget og solgte. Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen. Lisens: CC BY-NC-SA 4.0

Romanifolkets/taternes kulturminner

Furua Som et reisende folk med en hovedsakelig uformell økonomi, har romanifolket/taterne etterlatt seg få tradisjonelle kulturminner. Et sjeldent eksempel er bolighuset Furua, som i dag står på Sør-Gardermoen. Vi vet at romanifolk/tatere også har hatt tilhold andre steder i kommunen over kortere eller lengre perioder, blant annet på Gardermoen, Gystad, Sand og Almenninga, men vi trenger mer detaljert kunnskap.

Billedtekst: Huset Furua, bygd av Julius Furua på slutten av 1800-tallet, var bolig for romanifolk/tater på Gardermoen. Opprinnelig sto det inne på det gamle flyplassområdet. Foto: Ullensaker kommune.

Kan du hjelpe oss?

Dersom du vet om steder knyttet til romanifolk/tatere, håper vi at du vil hjelpe oss. Eksempler på type kulturminner som vi ønsker informasjon om er:

  • Boplasser og boliger
  • Reiseruter, liggesletter og møtepunkter
  • Overnattingssteder som skysstasjoner, gårder og campingplasser
  • Kulturminner med tilknytning til næring, som smier, markedsplasser, blikk og kobberarbeid og handel
  • Kulturminner knyttet til Norsk misjon for hjemløses arbeid
  • Stedsnavn - offisielle og uoffisielle

Ta kontakt med:

Christine Haakstad telefon: 940 28 045 / E-post: christine.haakstad@ullensaker.kommune.no

NB! Ullensaker kommune benytter Stortingets navn på befolkningsgruppen. Flere andre navn og begreper er benyttet av og om minoriteten.


Publisert: 19.04.2024 12:06
Sist endret: 26.04.2024 09:26