Helsebringende opphold på landet for byens arbeiderbarn

Fra 1890 årene og frem til 1920-tallet ble det bygget ni feriekolonianlegg på et større område på grensen mellom Eidsvoll og Ullensaker. Bakgrunn at var Kristiania arbeidersamfunn ønsket å gi et tilbud til byens arbeiderbarn, slik at de kunne nyte godt av helsebringende opphold på landet.

Feriekoloniene sees i sammenheng med sosiale problemer som oppsto i kjølvannet av industrialiseringen og urbaniseringen i Kristiania fra andre halvdel av 1800-tallet. Tilbudet ble raskt populært og vokste.

Ved etableringen tok skolen i bruk bygninger på tomten, fikk tilflyttet gamle hus eller bygde nye. Dette resulterte i et variert og spennende bygningsmiljø. Bygningene skulle dekke skolens behov og rommet store sovesaler, matsal og kjøkken. Skolens funksjoner og mål gjenspeiles i beliggenhet og bygninger. Alle hus har sine spesifikke funksjoner og tjener sitt formål, hverken mer eller mindre.

I 1919 overtok kommunene koloniene vederlagsfritt mot av driften ble opprettholdt. Etter hvert utvidet kommunen driften til et helårstilbud. I 1921 kjøpte Ullensaker kommune «Bygningen» et utskilt Sedsvollbruk som lå til den gamle Trondheimsvegen, hvor det ble vedtatt å bygge helårskoler, Sedsvoll 1 og 2. Sedsvoll 2 stod ferdig i 1924 og hadde plass til 40 gutter. Tilsvarende jenteavdeling, Sedsvoll 3, sto ferdig i 1926. Feriekolonidriften til Oslo kommune ble nedlagt på 1980-tallet.

Sedsvoll feriekoloni i dag

I dag er kun Sedsvoll 1 i drift, og drives som spesialskole av Oslo kommune. Sedsvoll 3 er fradelt og brukes som privat bolig. Sedsvoll 2 er pr. i dag ikke i bruk.