Mange arter og naturtyper står dag i fare for å forsvinne for alltid. Fysiske inngrep og endret arealbruk anses som den viktigste årsaken. Naturmangfoldloven og Plan- og bygningsloven er viktige verktøy i arbeidet mot tap av naturens mangfold.

Mer informasjon om naturmangfold og arter finnes på

• Artsdatabanken
• Fremmede arter
• Miljøstatus i Norge
• Naturbase - Miljødirektoratets kartportal for natur- og friluftslivsområdet
• Faktaark for vannområdet Leira Nitelva

Ansvarsarter

Kløverhumlen er en av artene vi har et spesielt ansvar for å ta vare på her i Ullensaker. Foto: Frode Ødegaard / BB, BY

Begrepet ansvarsart brukes om arter som en region eller nasjon har et spesielt ansvar for å ta vare på i henhold til Bonn- og Bern-konvensjonene, da de har en vesentlig del av den naturlige bestanden. Norske ansvarsarter har 25 % eller mer av den europeiske bestanden i Norge. Flere av disse er utryddingstruede og finnes på den norske rødliste for arter. Rødlisten er en oversikt over arter som har risiko for å dø ut og kjennetegnes ved at de minker kraftig i antall, er fåtallige og at leveområdene blir færre, mindre eller fragmentert.

I Oslo og Akershus finnes 203 utryddingstruede ansvarsarter, og noen av disse har en større andel av bestanden i vår kommune. Kommunen har derfor et særlig ansvar for å ta vare på disse gjennom god forvaltning, hvis de på sikt skal overleve i Norge. Ansvarsartene er særlig knyttet til kalkrike områder, naturskog, raviner, kulturlandskap og gamle trær.

Dette er Ullensaker kommunes ansvarsarter:

Les mer om truede ansvarsarter i Oslo og Akershus i rapport fra BioFokus.

Faktaark om slåttehumle

Faktaark om kløverhumle

Verneområder i Ullensaker

I Ullensaker kommune er det fire landskapsvernområder og tre naturreservater. Flere av verneområdene er sentrale for bevaring av grunnvannsforekomstene på Gardermoen og har betydning for å ta vare på variasjonen av grytehullsjøer i Gardermo-området. Flere av verneområdene har internasjonale verneverdier.

Fylkesmannen i Oslo og Viken er forvaltningsmyndighet for Aurmoen, Elstad, Nordbytjern og Romerike landskapsvernområder og Ljøgodttjern, Sandtjern og Svenskestutjern naturreservater. 

Aurmoen landskapsvernområde

Formålet med vernet er å bevare kvartærgeologiske formelementer og limnologiske forekomster i et landskap der botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer og fornminner bidrar til å gi området dets særpreg. Deler av området ligger også i Eidsvoll og Nannestad kommuner.

Faktaark om Aurmoen landskapsvernområde

Elstad landskapsvernområde

Formålet med vernet er å bevare kvartærgeologiske formelementer og limnologiske forekomster og kildehorisonter i et landskap der også botaniske, zoologiske og kulturhistoriske elementer bidrar til områdets særpreg.

Faktaark om Elstad landskapsvernområde

Ljøgodtjern naturreservat

Formålet med fredningen er å verne en grytehullsjø med svært spesielle kjemiske forhold, samt botaniske og zoologiske elementer som bidrar til å gi området særpreg. Grytehullsjøen utgjør sammen med Raknehaugen og omgivelser et svært viktig kulturlandskap.

Faktaark om Ljøgodtjern naturreservat

Nordbytjern landskapsvernområde

Formålet med vernet er å bevare kvartærgeologiske former og ulike innsjøer av grytehull-typen. Nordbytjern ligger i en forsenkning som består av flere dødisgroper, og har stor grunnvannsgjennomstrømning.

Faktaark om Nordbytjern landskapsvernområde

Romerike landskapsvernområde

Formålet med vernet er å bevare en del av Romerikes ravinelandskap med dets karakteristiske vegetasjonsbilde, samt å sikre Vikka med tilhørende nedslagsfelt som vitenskapelig referanseområde. Deler av området ligger også i Nannestad kommune.

Faktaark om Romerike landskapsvernområde

Sandtjern naturreservat

Formålet med fredningen er å bevare et område med verdifulle limnologiske forekomster, samt botaniske og zoologiske elementer som bidrar til å gi området dets særpreg. Området har to grytehullsjøer, Sandtjern og Nordkulpen.

Faktaark om Sandtjern naturreservat

Svenskestutjern naturreservat

Formålet med fredningen er å verne et område med to svært forskjellige grytehullsjøer, Bonntjern og Svenskestutjern. I tillegg finnes viktige kvartærgeologiske formelementer som spylerenner og dødisgroper, samt botaniske og zoologiske elementer som bidrar til å gi området dets særpreg.

Faktaark om Svenskestutjern naturreservat

Mer informasjon

Er du interessert i å vite mer om verneområder finner du mer informasjon på disse sidene:

• Statsforvalteren i Oslo og Viken: Her finner du informasjon om verneområder generelt og andre verneområder i Oslo og Viken.
• Miljødirektoratet: Har god og utfyllende informasjon om verneområder generelt.
• Naturbase: Her finner du informasjon om hvert enkelt verneområde. Både kart, beskrivelse av området, naturverdier, størrelse og lenke direkte til områdets verneforskrift ligger i her.
• Miljøstatus.no: Her finner du blant annet utfyllende informasjon om de ulike typene verneområder som finnes.
• Statens naturoppsyn: Statens naturoppsyn (SNO) fører tilsyn med verneområdene.
• Lovdata.no: Her finner du verneforskrifter for verneområdene, og kan lese de konkrete bestemmelsene for hvert enkelt område.

Vassdragsovervåking

Formålet med vassdragsovervåkingen er å måle kvaliteten i vassdragene og se hvordan tilstanden endres over tid. Vassdragsovervåkingen gir også mulighet for å måle effekter av forskjellige tiltak som utføres med sikte på å forbedre kvaliteten i vassdragene

Bakgrunn for overvåkingen

Oppfølging av utslippstillatelser for kommunens avløpsrenseanlegg
Oppfølging av Forskrift om rammer for vannforvaltning
Organisering og gjennomføring av overvåkingen

Vassdragsovervåkingen består av prøvetaking ved utvalgte prøvesteder ved forskjellige tidspunkter gjennom året. Prøvetakingen inkluderer vannprøver og biologiske prøver som begroing og bunndyr. Vannprøvene analyseres på flere ulike parametere, der de viktigste er næringsstoffer (fosfor og nitrogen) og tarmbakterier (termotolerante koliforme bakterier). For mye næringsstoffer i vassdragene fører til eutrofiering (overgjødsling). Overgjødsling innebærer at vassdraget gror igjen og at det biologiske mangfoldet minker. Kilder til utslipp av fosfor er blant annet avrenning fra landbruk og utslipp av avløpsvann. Termotolerante koliforme bakterier (TKB) gir en indikasjon på fersk fekal forurensing, dvs. ferske ekskrementer fra mennesker og varmblodige dyr. Dette kan tyde på utslipp av avløpsvann.

Resultat av overvåkingen

I Ullensaker kommune har vassdragsovervåking pågått siden 1990 og den gir en god oversikt over tilstanden i vassdragene. Generelt sett er tilstanden i vassdragene Leira og Rømua dårlig til meget dårlig, mens kvaliteten i Risa er noe bedre. Detaljerte resultater fra vassdragsovervåkingen er presentert i rapportform.

Regelverk og organisering

EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) har som hovedmål å beskytte og forbedre miljøtilstanden i alle vassdrag, grunnvann og kystområder. Vanndirektivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved Forskrift om rammer for vannforvaltningen, se fanen Lenker. Forskriften beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i Norge. Forskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål og den skal sikre at det utarbeides forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene.

Arbeidet innenfor vannforvaltning er organisert vassdragsvis, på tvers av kommune og fylkesgrenser. Norge er delt inn i 16 vannregioner og Ullensaker kommune tilhører vannregion Glomma/Indre Oslofjord. Denne vannregionen er igjen delt opp i vannområder. Noen av disse vannområdene er med i første planperiode, hvilket innebærer at de skal nå miljømålet ”god økologisk og god kjemisk tilstand”, innen år 2015. For de øvrige vannområdene (andre planperiode) er tidsfristen 2021.

Vannområder

Ullensaker kommune tilhører tre forskjellige vannområder. Disse vannområdene er Leira - Nitelva, Hurdalvassdraget/Vorma og Øyeren. Vassdraget Leira i vannområdet Leira-Nitelva er valgt ut til å bli med i første planperiode og skal dermed nå miljømålet god økologisk og god kjemisk tilstand innen 2015. Vannområdene Hurdalvassdraget/Vorma og Øyeren skal nå miljømålene innen 2021.

Miljømål

Tilstanden i vassdragene i Ullensaker kommune er generelt sett dårlig. Forskjellige tiltak utføres for å bedre tilstanden og oppnå en vannkvalitet som er i samsvar med gjeldende miljømål.

Miljømål for vassdragene

Det generelle miljømålet er god økologisk og god kjemisk tilstand. Med økologisk tilstand menes at tilstanden i vassdragene skal måles med hjelp av biologiske parameterer, eksempelvis bunndyr og begroingsalger. Kjemiske parametere som fosfor og nitrogen skal inngå som støtteparametere når økologisk tilstand vurderes. Kjemisk tilstand er knyttet til en liste med 33 prioriterte stoffer som skal fases ut eller begrenses.

Miljømålet innebærer at vannforekomstene ikke skal avvike for mye fra naturtilstanden. Altså de forhold som ville ha eksistert dersom det ikke hadde vært påvirket av menneskelige aktiviteter.

Hver vannforekomst skal karakteriseres, analyseres og risikovurderes og disse resultater blir presentert i vann-nett, se fanen Lenker. Risikovurderingen viser i hvilke vannforekomster det er risiko for at miljømålet ikke kan nås uten at tiltak gjennomføres.

Hovedvassdrag

I Ullensaker kommune er det tre hovedvassdrag; Leira, Rømua og Risa.

Leira

Leira renner helt vest i kommunen og følger grensa mot Nannestad og Gjerdrum kommune. Etter samløp med Nitelva munner den ut i nordre del av Øyern, sør for Lillestrøm. Leira er et vernet vassdrag. Vassdraget Leira inngår i vannområdet Leira-Nitelva.

Rømua

Rømuavassdraget starter i Eidsvoll kommune og renner gjennom den østre delen av Ullensaker kommune og videre gjennom Sørum kommune, der det senere munner ut i Glomma. Vassdraget Rømua inngår i vannområdet Øyeren.

Risa

Risa renner fra Hersjøen i nordøstlig retning inn i Eidsvoll kommune der den munner ut i Andelva. Andelva renner i sin tur ut i Vorma rett sør for Eidsvoll sentrum (Sundet). Vassdraget Risa inngår i vannområdet Hurdalvassdraget/Vorma.

Grythullsjøer

I tillegg til elvene er det i Ullensaker mange grythullsjøer, de største er Nordbytjern og Hersjøen. Grythullsjøene er spor fra istiden.

Kartlegginger

Edelkreps

Edelkreps er en sårbar art og er oppført i den norske rødlista som sterkt truet. I 2018 ble det kartlagt edelkreps i elva Leira. I Leira har det tidligere vært kreps i store deler av vassdraget. Som så mange andre bestander har edelkrepsen også i Lervassdraget blitt svekket frem mot årtusenskiftet.

I undersøkelsen ble det prøvekrepset 45 lokaliteter for å registrere om krepsen var tilstede. Det ble også kartlagt mulige trusler og hva man kan gjøre for å tilrettelegge for krepsen der den ble påvist. I Ullensaker ble det ble påvist kreps i Tveia.

Kartleggingen ble utført av utmarksavdelingen for Akershus og Østfold. 

Kartlegging av edelkreps i vannområde Leira-Nitelva 2018

Kunstgressbaner - en undersøkelse av gummigranulat på avveie

De siste årene har det vært fokus på gummigranulat fra kunstgressbaner og problemet med plastforurensing. I 2018 har Vannområde Leira-Nitelva undersøkt om gummigranulat kan ha en påvirkning på vannforekomstene i vannområdet.

Kartleggingen viste at det i vannområdet Leira-Nitelva slippes ut minst 42 tonn gummigranulat til naturen fra kunstgressbaner hvert år. Det betyr at det er et stort behov for tiltak for å stanse spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner

Kunstgressbaner i vannområde Leira-Nitelva

Faktaark

Faktaark om edelkreps

Kunstgressbaner