Samfunnssikkerhet og beredskap

Hva mener vi med en krise?

En krise er en uønsket hendelse som kan få alvorlige konsekvenser for deg, miljøet, materiell og/eller infrastruktur. Eksempler på kriser som kan føre til en beredskapssituasjon i kommunen er:

• Strømmen er borte over lengre tid
• Vannet blir avbrutt eller forurenset
• Mobilnettet slutter å virke
• Vei sperret slik at du eller nødvendige tjenester ikke kommer fram

Hva gjør kommunen i en beredskapssituasjon?

I en beredskapssituasjon skal kommunen ivareta befolkningens sikkerhet og trygget. Det betyr at vi skal ta sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Kommunen må derfor løse disse oppgavene, i tillegg til at den ordinære driften skal opprettholdes med de midlene kommunen har.

Kommunens ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap

Hensikten med kommunal samfunnssikkerhet og beredskap er å legge til rette for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn. Kommunen har et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta velferden, sikkerheten og tryggheten til alle sine innbyggere, tilreisende, forbipasserende og andre som oppholder seg i kommunen til ethvert tidspunkt.

I et samfunnssikkerhetsperspektiv handler dette om kommunens ansvar for å:

• Ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet
• Påse ivaretakelse av kritiske samfunnsfunksjoner og infrastruktur, både innen egne ansvarsområder og ovenfor andre leverandører av viktige funksjoner
• Samordne på tvers av sektorene i kommunen
• Være pådriver overfor andre samfunnssikkerhetsaktører
• Ha god beredskap for å håndtere uønskede hendelser

Risiko- og sårbarhetsanalyse

Kommunen er pålagt å ha en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i tråd med kravene i gjeldende lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Analysen identifiserer og analyserer uønskede hendelser som har mulige store konsekvenser. Den gir sårbarhetsvurderinger i et helhetlig perspektiv og identifiserer risikoreduserende tiltak på et overordnet nivå.

Beredskapsplan

Kommunen er også pålagt å ha en overordnet beredskapsplan som vil være et hjelpemiddel for å kunne reagere rasjonelt og effektivt ved alvorlige hendelser. Beredskapsplanen tar sikte på å være en samordnet plan for kriseledelsen ved hendelser som går utover det den normalt er forberedt å håndtere.

I krisesituasjoner har kommunedirektør og ordfører fullmakter til å iverksette de kommunale tiltak som er nødvendige. Den kommunale kriseledelsen arbeider alltid som et supplement til de ordinære redningsressursene som politi, brann, ambulanse, sivilforsvar og eventuelt forsvar. Ved store hendelser er det politiet som vurderer og håndterer varsling til kommunen.

Overordnet beredskapsplan - Administrativ del

Det kommunale beredskapsrådet

Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 1 pålegger kommunen å jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhetsarbeidet på tvers av sektorer i kommunen, for å ivareta de grunnleggende samfunnsverdiene.

Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som tjenesteprodusent overfor egen befolkning og som pådriver overfor ikke-kommunale aktører med beredskapsansvar. Beredskapsrådet er en arena for ivaretakelse av denne plikten.

Beredskapsrådet er kommunens samarbeidsorgan i samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål. Rådet skal være et forum for samordning og gjensidig utveksling av informasjon.

Rådet ledes av ordfører og består blant annet av kommuneoverlege, Øvre Romerike Brann og Redning, Politiet, Heimevernet, Sivilforsvaret, Mattilsynet, NAV, Oslo Lufthavn Gardermoen, sognepresten og Røde Kors. Andre kan innkalles til møter ved behov.

Beredskapsrådet innkalles til møte minst én gang hvert år.

OSL gjør at Ullensaker har et spesielt ansvar

Internasjonalt helsereglement (IHR)

Helsedirektoratet har bestemt at Ullensaker kommune har et særskilt ansvar etter Internasjonalt helsereglement (IHR). Ansvaret innebærer at kommunen må ha kontinuerlig kapasitet for håndtering av mottak av smittede personer fra utlandet. 

Mottakssenteret på OSL

Ullensaker kommune har også en generell beredskapsplikt som å utføre personregistrering og gi bistand til passasjerer som har vært involvert i hendelser. 

Disse hendelsene kan være: smittesituasjoner, evakueringer, et havari, flykapringer og bombetrusler mot fly, i tillegg til særlig farlige kjemiske stoffer, giftig røyk, radioaktiv stråling og biologiske smittestoffer (CBRNE). 

Befolkningsvarsling ved hendelser

Ved en stor og alvorlig hendelse vil kommunen raskest mulig gå ut med informasjon på kommunens nettside, i sosiale medier (Facebook), samt gjennom sms-varsling. Du kan registrere ditt telefonnummer i Difis kontakt- og reservasjonsregister. Finn lenke og les mer om varsling i Ullensaker her. 

Sivilforsvaret har sireneanlegg (tyfoner) for varsling av befolkningen ved akutt fare. I fredstid kan slik varsling være aktuelt ved gassutslipp fra industri eller dambrudd i vannmagasin. I krig kan varslingsanleggene bli brukt ved fare for flyangrep. Les mer og finn kart over plassering av Sivilforsvarets sireneanlegg her.

Evakueringssteder ved større hendelser

Nærmeste evakueringssted

Ved en større hendelse hvor det blir iverksatt evakuering, vil kommunen gi publikum informasjon om ditt nærmeste evakueringssted. Dette kan f.eks. være en idrettshall, forsamlingshus eller lignende.

Tilfluktsrom

Det finnes både offentlige og private tilfluktsrom.

Offentlige tilfluktsrom er bygget for at menneskene som måtte være i nærområdet kan søke vern i en beredskapssituasjon. Det er normalt kommunene som eier og holder ved like offentlige rom. De to offentlige tilfluktsrommene i Ullensaker er delvis private. 

I Ullensaker finnes følgende offentlige tilfluktsrom:

• Storgata 11 (70 offentlige plasser)
• Sveavegen 1-25 (500 offentlige plasser)

Se kart over offentlige tilfluktsrom i Norge her. 

Private tilfluktsrom er bygget og dimensjonerte for å kunne gi vern til de menneskene som normalt oppholder seg på de private og offentlige eiendommene der tilfluktsrommet er. Det er eieren som har ansvaret for vedlikehold av disse. Et eksempel på private tilfluktsrom, er tilfluktsrommene som finnes på en del skoler. Der er kommunen eller fylkeskommunen eier, og tilfluktsrommet er ment å gi vern til dem som til enhver tid oppholder seg på skolen. 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Sivilforsvaret har ansvaret for tilsyn med både offentlige og private tilfluktsrom. Se mer informasjon og kontaktinfo på www.dsb.no

Standarden på tilfluktsrommene varierer som følge av at de er bygd under ulike forskrifter, og varierende grad av etterslep på vedlikehold. Stortinget har bestemt at eksisterende tilfluktsrom skal opprettholdes.

Egenberedskap - hva kan du selv gjøre? 

De fleste av oss et helt avhengig av strøm, vann, mat og drivstoff i hverdagen. Vi bruker det til oppvarming, lading av mobiltelefoner og nettbrett, matlaging, vasking, dusjing og så videre. Men uvær, andre naturhendelser, sabotasje, tekniske problemer, terror eller krigshandlinger kan påvirke vår tilgang til vann, strøm, mat og medisiner.  Sjansen er kanskje ikke stor, med det kan likevel skje. Da bør du være forberedt.

Nasjonale myndigheter og kommunen anbefaler at du har et lite reservelager av det du/dere er mest avhengig av, som vann, varme klær, soveposer/pledd, mat med lang holdbarhet, medisiner og alternative varmekilder. På sikkerhverdag.no ser du en fullstendig liste over hva norske myndigheter anbefaler at alle husstander har tilgjengelig for å kunne klare seg i tre døgn.

Som en del av den generelle beredskapen har Ullensaker kommune jodtabletter som kan deles ut til barn under 18 år, gravide og ammede. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler også om å ha jodtabletter i ditt eget hjem.

Hvis det skulle oppstå en stor og langvarig alvorlig hendelse, vil både redningsmannskaper og kommunen lettere kunne håndtere konsekvensene av hendelsen hvis innbyggerne klarer seg selv i den innledende eller mest kritiske fasen av hendelsen. Derfor er det viktig å ta eget ansvar for å klare seg selv med det mest nødvendige i tre dager, til redningsmannskaper, kommunen og andre aktører, har bedre oversikt og kapasitet til å kunne bistå flere.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ansvaret for å ha oversikt over risiko og farer i samfunnet. På deres nettside finner du mer informasjon om egenberedskap. I november hver år gjennomfører DSB "Egenberedskapsuka", som setter et fokus på egenberedskap og minner oss alle på viktigheten av det.

DSA om situasjonen i Ukraina

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) følger situasjonen i Ukraina.

Generell informasjon les her: DSA

Mer spesifikk informasjon:

Om jodtabletter

Distribusjon av jodtabletter til kommunene

Jodtabletter informasjon til helsepersonell

Spørsmål og svar om jod

Spørsmål og svar om situasjonen i Ukraina

Veiledning til arbeidsgivere og yrkesgrupper med kritiske samfunnsfunksjoner ved råd om innendørsopphold pga. radioaktiv utslipp til luft

Døgnåpne vakttjenester

Klikk her for å se en oversikt over vakttjenestene som er døgnåpne.