NVE har kartlagt kvikkleiresoner i Ullensaker
Ullensaker kommune ligger i et ravinelandskap med kjente kvikkleireforekomster. I rapporten "Forenklet soneutredning kvikkleire, Ullensaker kommune" (mars 2025) har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) anbefalt sikringstiltak, og prioritert mellom tiltakene. Anbefalingen omfatter lett sikring som skal stoppe erosjonen og ta ned risiko. Tidsperspektivet for arbeidet er fem til ti år. Ullensaker startet umiddelbart et langsiktig arbeid for å møte anbefalingene. For de høyest prioriterte tiltakene, er prosessen med å søke midler allerede i gang.
Les rapporten "Forenklet soneutredning kvikkleire, Ullensaker kommune" her.
Les mer om kvikkleirerapporter i Ullensaker kommune her.
Meld fra til kommunen om terrengendringer
Dersom du observerer større endringer i terrenget, setter vi pris på om dette meldes til kommunen snarest. Dette gjelder særlig observasjoner som oppsprekking og utglidninger.
Send melding til kommunen
- E-post: postmottak@ullensaker.kommune.no
- Husk å legge ved bilder og skrive kontaktinformasjon i e-posten.
Ved akutte hendelser med fare for liv og helse
- ring politiet på 112
Ofte stilte spørsmål og svar
Når vil tiltakene anbefalt i NVE-rapporten bli utført?
Dette er en pågående proesess i flere ledd, der de ulike tiltakene har en prioritert rekkefølge. Hele prosessen har et perspektiv på mellom fem og ti år.
Hva skjer nå? Når kan tiltakene starte?
Ullensaker kommune var tidlig ute med å søke om midler fra NVE til sikring. De første søknadene er sendt, og blir behandlet i januar 2026. Etter at NVE har gitt sitt svar, skal tiltakene opp til politisk behandling. Så snart finansiering er i orden, vil Ullensaker kommune stå klare til å sette i gang.
Hva gjør kommunen mens vi venter på behandling av søknader?
Vi følger med og overvåker aktuelle områder. Dersom du har observert terrengendringer, kan du som innbygger bidra. Da kan du sende melding på postmottak@ullensaker.kommune.no. Husk å legge ved bilder og skrive kontaktinformasjon inn i e-posten.
Hvordan prioriterer kommunen mellom de ulike områdene og tiltakene?
Vi prioriterer med utgangspunkt i rapporten "Forenklet soneutredning av kvikkleire" fra NVE. De har gitt sine anbefalinger basert på tilstanden i de kartlagte områdene. I tillegg overvåker vi aktuelle områder.
Hva gjør kommunen hvis det blir forverring i et område?
Hvis vi blir oppmerksomme på forverringer, vil vi observere og dokumentere, før vi får faregraden vurdert av en ekstern rådgiver med spisskompetanse. Vi vil også overvåke områder etter værhendelser og snøsmelting.
Hva gjør dere hvis faregraden øker?
Hvis faregraden øker i et område, vil kommunen legge en plan for hva som må gjøres.
Er det trygt å bo i området?
Det er trygt å bo i de aktuelle områdene som rapporten beskriver. Dette er ikke en akuttsituasjon, men en plan for å sikre kjente kvikkleireområder og ta ned risiko. NVE sier det er like trygt i dag som det var i går, og som det er i morgen.
Er det trygt å gå i området?
Vi har ikke grunnlag for å legge begrensninger på ferdsel i de aktuelle områdene.
Hva skjer hvis vi får mye nedbør?
Etter værhendelser vil vi overvåke og observere. Ved behov vil vi få faregraden vurdert av ekstern rådgiver. Dersom du har observert terrengendringer, kan du som innbygger bidra. Da kan du sende melding på postmottak@ullensaker.kommune.no. Husk å legge ved bilder og skrive kontaktinformasjon inn i e-posten.
Hva er kvikkleire?
Store deler av Ullensaker kommune ligger under «marin grense», det vil si høyeste havnivå etter siste istid. Gammel havbunn har avsettinger av leire, og her kan det være forekomster av kvikkleire.
Kvikkleire er ustabil masse som kan flyte og medføre ras dersom den kommer i bevegelse. Det er trygt å bygge på kvikkleire så lenge leira får ligge uberørt, og utbygging og gravearbeid følger myndigheters prosedyrer for utredning og sikring.
Det er påvist og kartlagt mye kvikkleire i Ullensaker, spesielt sør og sørvest i kommunen. De områdene som har størst forekomster av kvikkleire med risiko ligger i landbruksområder. Det gjelder området sørøst for Borgen (Lund), og deler av Randbydalen, samt områder vest for Kløfta (Olstad og Holum). Dette vises på faresonekartet til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), som er direktoratet som er ansvarlig for å holde oversikt over og sette retningslinjer for kvikkleireutsatte områder i Norge
Gjennom byggesaker, reguleringsplaner eller andre utredninger kan det bli oppdaget kvikkleire. Nye eller endrede faresoner for kvikkleire kan da oppdages.
Kvikkleireskred
Kvikkleiren er i utgangspunktet fast og tåler stort trykk i vertikal retning, men dersom leiren blir utsatt for overbelastning kan strukturen klappe sammen og leirpartiklene vil flyte i frigjort vann. Resultatet blir et kvikkleireskred.
Det er to hovedårsaker til at kvikkleire blir overbelastet og kvikkleireskred utløses:
- Naturlige årsaker som erosjon i bekker og elver.
- Menneskelig aktivitet som utgravinger i bunn av skråninger, utfyllinger på toppen av skråninger og andre terrengbelastninger som kan forverre stabiliteten.
Å bo i et kvikkleireområde
Det bor over 100 000 mennesker i kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Økning i antallet som bor på kvikkleire skyldes primært at nye områder kartlegges.
Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det er først når kvikkleiren overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire. Kvikkleireskred kan utløses av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles derfor strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder. Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker.
Å bygge i kvikkleireområdet
Det er viktig å minne om at alle må være varsomme ved terrengendringer, oppfylling og graving. Fritak fra søknadsplikt gjelder ikke i områder med skredfare. I kommuneplanens bestemmelser er det føringer for å ivareta områdestabilitet (§ 13 i kommuneplanens bestemmelser).
Det stilles krav til fagkyndig geoteknisk utredning og dokumentasjon av spørsmål om stabilitet og evt. nødvendige kompenserende tiltak før bygging, graving eller andre tiltak iverksettes.
Ansvarsforhold - statlig, kommunalt og privat
Etter skredulykken i Gjerdrum, har NVE klargjort ansvarsforhold ved naturfare i eksisterende bebyggelse. I stortingsmeldingen Hvordan leve med farene (Meld. St. 15 (2011-2012) er ansvar for håndtering av naturskade, beskrevet.
Grunneiers ansvar: NVE skriver at utgangspunktet er at den enkelte har ansvaret for å beskytte egen eiendom mot naturfare og eventuelt undersøke om eiendommen har tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Se mer om dette i brev fra NVE til Gjerdrum kommune.
Statlig ansvar
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) spiller en sentral rolle i kartlegging av kvikkleireområder. I tillegg har NVE en viktig rolle i forbindelse med rådgivning knyttet til denne naturfaretypen, og har anledning til å fremme innsigelse på en plan eller klage på enkeltvedtak (for eksempel en byggesak) dersom risiko for kvikkleireskred ikke er utredet i tilstrekkelig grad.
Kommunalt ansvar
Kommunen er lokal planmyndighet etter plan- og bygningsloven, og har flere hjemler til å begrense eller forby bruk av arealer som er forbundet med fare.
Kommunen har en undersøkelsesplikt etter plan- og bygningslovens § 4-3. Der pålegges kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse, eller påse at dette blir utarbeidet.
Dette gjøres som del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. Ved funn av fare skal disse arealene vises i planen i form av hensynssoner og bestemmelser.
Kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner er i utgangspunktet bindende for byggesaksbehandlingen, men unnlater ikke at bygge- og delesaksbehandling har en selvstendig vurderingsplikt etter plan- og bygningslovens § 28-1.
Privat ansvar
I mange tilfeller vil selve tiltaket bli utført av et ansvarlig foretak som har ansvarsrett etter plan- og bygningsloven. Likevel er det tiltakshaver, det vil si du som skal bygge, som har ansvaret for at det konkrete tiltaket gjennomføres i tråd med de tillatelser som er gitt, og at tiltaket er i samsvar med gjeldende lov, forskrift og plan.
Mer informasjon om kvikkleire og kvikkleireskred
Norges vassdrags- og energidirektorat samlet informasjon om kvikkleire og kvikkleireskred
- Hva skjer nå? Når kan tiltakene starte?
- Ullensaker kommune var tidlig ute med å søke om midler fra NVE til sikring. De første søknadene er sendt, og blir behandlet i januar 2026. Etter at NVE har gitt sitt svar, skal tiltakene opp til politisk behandling. Så snart finansiering er ordnet, vil Ullensaker kommune stå klare til å sette i gang.
- Hva gjør kommunen mens vi venter på behandling av søknader?
- Vi følger med og overvåker aktuelle områder. Du kan som innbygger også bidra, ved å sende melding på postmottak@ullensaker.kommune.no. Husk å ta med bilder og kontaktinformasjon.
- Hvordan prioriterer kommunen mellom de ulike områdene og tiltakene?
- Vi prioriterer med utgangspunkt i rapporten "Forenklet soneutredning av kvikkleire" fra NVE. De har gitt sine anbefalinger basert på tilstanden i de kartlagte områdene. I tillegg overvåker vi aktuelle områder.
- Hva gjør dere hvis det blir forverring i et område?
- Hvis vi blir oppmerksom på forverringer vil vi observere og dokumentere, før vi får faregraden vurdert av en ekstern rådgiver med spisskompetanse. Vi vil også overvåke områder etter værhendelser og snøsmelting.
- Hva gjør dere hvis faregraden øker?
- Hvis faregraden øker i et område, vil beredskapsressursene i kommunen legge en plan for hva som må gjøres.
- Er det trygt å bo i området?
- Det er trygt å bo i de aktuelle områdene som rapporten beskriver. Dette er ikke en akuttsituasjon, men en plan for å sikre kjente kvikkleireområder og ta ned risiko. NVE sier det er like trygt i dag som det var i går, og som det er i morgen.
- Er det trygt å gå i området?
- Vi har ikke grunnlag for å legge begrensninger på ferdsel i de aktuelle områdene.
- Hva skjer hvis vi får mye nedbør?
- Etter værhendelser vil vi overvåke og observere. Ved behov vil vi få faregraden vurdert av ekstern rådgiver. Du kan som innbygger også bidra, ved å sende melding på postmottak@ullensaker.kommune.no. Husk å ta med bilder og kontaktinformasjon.
Publisert: 17.03.2021 11:49:55
Sist endret: 07.07.2025 08:53