Om bydelen

Bydel Gystadmarka er under arbeid. Bydelen skal ha rundt 4600 boliger og huse rundt 8000 innbyggere.

Gystadmarka ligger 2 km. øst for Jessheim sentrum, og har siden år 2000 vært avsatt til byggeformål i kommuneplanen. Den nye bydelen får et kompakt og tett bydelssentrum som fungerer som et nærsentrum for flere av de nye boligene som tilsammen utgjør en utvidelse av Jessheim sentrum.  

Det er laget et fortellerkart som presenterer intensjon og hovedinnhold for Gystadmarka bydel. Du kan også få opp fortellerkartet ved å trykke på bildet.

Infrastruktur

Kommunen har bygd hovedinfrastrukturen for den nye bydelen. Dette inneholder hovednettet av veger, gang- og sykkelveger, vann- og avløpsanlegg, avfallsug, fjernvarme og kabler som de enkelte utbyggingsområdene skal tilknytte seg til i framtida.

Infrastrukturen i byggetrinn «G1» ble ferdigstilt i høst 2021, og den nordlige delen «G2» åpnet i juli 2023. Nå gjenstår det prosjektering og bygging av den 80 dekar store bydelsparken «G3». Dessuten har utbyggingen av områdene begynt, først ute er felt B1 helt i nordvest. Vær obs på anleggstrafikk når du beveger deg i området!

Gystadmarka oversiktskart

klikk på bildet for å få det større

Gystadmarka Park

Hva sier områdeplanen for Gystadmarka? 

I planbeskrivelsen til områdereguleringsplan for Gystadmarka står det at bydelens gjennomgående parker, tur- og skiløyper skal i henhold til føringer i kommunedelplanen for Gystadmarka ha en stor gjennomgående park som også skal kunne inngå i en overvannsløsning. Parken skal være en sammenhengende park, og tilgjengelig for allmennheten. Parken er delt i tre hoveddeler, atskilt av hovedadkomstveien inn i området. De to hoveddelene knyttes sammen gjennom det nord-sydgående gang- og sykkelveisystemet. Parken syd for adkomstveien, bydelsparken (GP1-4 i plankartet), skal være en «tørrpark» med åpen overvannshåndtering med permeable flater og funksjoner som tåler å oversvømmes ved behov. Parken nord for hovedatkomstveien, skogsparken (GP5), skal være en naturpark med vegetasjon som også kan fordrøye og magasinere betydelige mengder overvann ved behov. 

Bydelsparken skal være en møteplass med rom for ulike aktiviteter, en park som er åpen og tilgjengelig for alle, og alle aldersgrupper. Parken er stor (46 daa. samlet) og langstrakt og er delt inn i tre hoveddeler med ulike funksjoner og innhold. Den vestre delen skal inngå i et samlet overvannsystem og det er satt av en egen hensynssone for dette. De tre hoveddelene omfatter: 

1. «Byparken» som utgjør den nordre delen av parken ved bydelssenteret der deler av parken har høy opparbeidelsesgrad (GP1)
2. Midtre del av bydelsparken (GP2)
3. Nedre del av bydelsparken (GP3 og GP4)

Bydelsparken er innholdsmessig tredelt med en «bypark» koblet sammen med nærsentret, en midtre del som tradisjonell park, og en nedre del som aktivitetspark. «Byparken» skal virke sammen med nærsenteret i BS. En mindre del av området (1,5 daa.) skal opparbeides som en mer urban plass med høy kvalitet på dekker og møblering, som for eksempel festplass/torg med fast dekke, utemøbler med høy kvalitet, plantefelt, dekorsteiner i de laveste partiene. Øvrige deler av arealet kan opparbeides som ekstensive arealer med gressplen, trær og buskfelt. I den midtre delen av bydelsparken kan det etableres vegetasjon og tradisjonelle hage og parkelementer som trær, plantefelt (prydbusker), mindre sitteplasser med fast dekke, paviljong, gressplen/grasbakker, tilrettelagte grillplasser, pergolaer. Arealet er om lag 9,6 daa. I den nedre delen av bydelsparken forutsettes det aktivitet med innhold som lekeområder/større lekeapparater, trimløyper/apparater, sykkelløype (stor og liten), trær/buskfelt og gressbakke/blomstereng. Sykkelløype og lekeområdet vil være mest attraktivt for barn- og ungdom, mens aktivitetsløype er et tilbud som skal kunne nyttes av folk i alle aldre. Det skal etableres trafikksikker krysning mellom de to delene av den nedre delen av bydelsparken. Bydelsparken skal kunne bygges ut trinnvis etter en helhetlig landskapsplan der gjennomgående gangsystem og plassering av ulike funksjoner må forankres. Det må også sikres tilstrekkelig størrelse for permeable flater i en overvannsløsning

Skogsparken Skogsparken (GP5) utgjør i områdereguleringen en søndre del av en sammenhengende «naturpark» på over 100 daa. avsatt i kommunedelplanen for Gystadmarka. Arealet satt av til skogspark i områdereguleringen er 32 daa. Skogsparken er forutsatt ivaretatt som naturområde og opparbeidet med fordrøyningsareal for overvann, størst mulig uberørte vegetasjonskledde arealer, permeable arealer som revegeteres, en større sentral gangakse (grus) mindre gangstier, eventuelt utsiktstårn og sitteplasser. Innenfor skogsparken er det i bestemmelsene åpnet for at det kan etableres et livssynsnøytralt seremonibygg i den østre delen av skogsparken. Det er forutsatt adkomst fra øst (vei SKV4). Etablering krever endelig avklaring i detaljregulering.

Gystadmarka ligger i tilknytning til tur og friluftsområder nord for Jessheim sentrum. Nye innbyggere vil derved får en god tilknytning til lettbrukte friluftsområder, viktig for trivsel og folkehelse. I områdereguleringen er det lagt til rette for forbindelser mot en sammenhengende tur og ski/lysløype langs planens østlige avgrensning mot landbruksområder. Det er innregulert en egen adkomst fra bydelsparken for tråkkemaskiner (GT1 i plankartet). Det er lagt til rette for å knytte området sammen med eksisterende tur og løypesystem.

Oversiktskart over Gystadmarka park

klikk på bildet for å få det større

Hovedhensikten med parken

Først og fremst er parken en del av et større overvannssystem der hensikten er å forsinke og fordrøye overvann. Parken skal utvikles for at vannet ivaretas i en flomsituasjon fra 20 – 200 års flom. I tillegg er eksisterende vegetasjon et viktig element, både som visuell kvalitet i parken og ikke minst for biologisk mangfold. Parken skal også være et sted for opphold og sosiale aktiviteter. En møteplass for alle! Deler av vegetasjonen vil vokse fritt med lite inngrep (Skogsparken), mens andre arealer gjøres mer tilgjengelige ved å rydde i noe av vegetasjonen (Byparken 2 og 3). Her skal felte trær gjenbrukes i etableringen av mindre naturlekeplasser. I Byparken 1, blir det en større opparbeiding med lekeplass, sitteplasser, beplantning mm.

"Trekanttomta"

klikk på bildet for å få det større

Utsnittet over viser "trekanttomta" og ordinær parkeringsplass for Jessheimbadet. Visste du at «Trekanttomta», parkeringen ved Jessheimbadet egentlig er en del av et større overvannssystem?

Denne plassen, sammen med Gystadmarka park skal kunne ta imot store vannmengder og fordrøye vannet slik at man ikke skaper oversvømmelser i sentrum. Dette er grunnen til at plassen ikke er asfaltert og at den til tider er bløt og gjørmete.

Plassen er ikke regulert til parkering, men det er åpnet for at man kan parkere der.

Ordinær parkeringsplass for Jessheimbadet og idrettsanlegget ligger lenger nord, rett øst for friidrettsbanen. I tillegg er det en stor parkeringsplass helt nord i området. Den ligger nord for Ull/Kisa fotballstadion ved Gystadmarka barne- og ungdomsskole.

Fremdrift

Vi regner med en utvikling over en 10 års periode hvor parken finansieres av utbyggere innenfor områdeplanen for Gystadmarka. Kommunen forskutterer all teknisk infrastruktur og grøntanlegg. Når delområdene bygges ut, betales det inn bidrag tilbake til kommunen.

Avfallssug Gystadmarka

Den 18.6.2019, sak 54/19 vedtok kommunestyret at det skulle bygges et stasjonært avfallssug på Gystadmarka. 23.12.2022 overtok Ullensaker kommune terminalbygget. Avfallssuget er planlagt å være klart for drift ila. 4 kvartal 2023.

Beskrivelse av anlegget

Terminalbygget ligger på nordre del av tomt gnr/bnr. 7/13, langs Myrvegen, Myrvegen 77 og grenser til omsorgsboligene Myrvegen 75 og Gystadmyr Bo- og aktivitetssenter i vest og til Gystadmyra borettslag i øst. 

I avfallssuget kastes avfallet ned i et rørsystem under bakken og suges så med hjelp av et vakuumsystem til terminalbygget. Der samles det opp i store containere for henholdsvis plast, - rest, - mat, - og papiravfall. Når containeren er full, kobles den fra og kjøres til tømming. Avfallssug er hygienisk og nesten uten lukt, skadedyr og brannfare. Anlegget krever liten plass over bakken og reduserer trafikk, fordi det kan hentes større mengder avfall om gangen. Ved å samle all henting på ett sted, blir bomiljøet i leke- og friområdene hyggeligere og tryggere.

Terminalbygget 

klikk på bildet for å få det større

Terminalbyggets utforming

Fasadematerialet er plater i vorten-stål. Dette materialet patineres raskt til en fin rustfarge og er vedlikeholdsfritt. Fasaden er delt opp i felter med ribber som har belysning bak. Bygget får med det samme dimensjon- og skala uttrykk dag som kveld og forhindrer at det blir en uinteressant og avvisende kloss i mørket. Fasadene er utført i en blanding av plane plater og kraftige strekkmetallrister. Sammen med ribbene gir dette bygget et variert fasadeuttrykk til industribygg å være.

Skjerming

For å skjerme denne industrielle aktiviteten, omkranses gårdsplassen med frittvoksende vintergrønne hekker i nord, mot omsorgsboliger i vest - grønn buffersone med bredt plantefelt med busker.

Lukt

Generelt er det begrenset med lukt fra terminalbygget. Et avfallssuganlegg er et lukket system hvor avfallet mellomlagres i 30 m³ containere før videre transport og behandling. Når systemet er i drift ved kortere tider gjennom dagen vil det genereres en luftstrøm i anlegget. Luftstrømmen vil ledes gjennom et kullfilter for å redusere eventuelle luktpartikler som er i luften før den sendes over tak på terminalbygget. Lufta ledes over tak med høy hastighet som gir økt høyde og en optimal spredning som sikrer minimal lukt til de nærmeste omgivelsene.

Støy

Bygget har svært begrenset støy utenfra når det er lukket og i drift. Anlegget vil gi noe støy når det hentes avfall i forbindelse med lasting av containerne. Denne operasjonen tar til gjengjeld svært kort tid.

Formingsveileder for Gystadmarka bydel

Det er laget en egen formingsveileder for Gystadmarka bydel. Denne er arbeidet frem gjennom 2020 med innspill fra utbyggere og deres konsulenter. Formingsveilederen ble vedtatt i formannskapet 8.12.20.

Formingsveileder for Gystadmarka skal benyttes av utbyggerne som en veileder i planprosessene og skal være førende for utforming av bebyggelse og uteområder for å få en helhetlig utvikling av bydelen.

Veilederen vil bli benyttet av Regulering og Byggesak i planprosessene for å gi føringer for utbyggerne i behandling av bla. deres detaljreguleringer.

Formingsveileder for Gystadmarka bydel -11.11.2020.pdf